Skriftlig spørsmål til byråd Onarheim vedrørende Bergen kommunes vurdering av helsefare ved høy luftforurensning, stilt i Komite for helse og sosial, 8. februar 2012

Endre Tvinnereim, Byluftlisten, 01.02.2012

Etat for helsetjenester har lagt ut helseråd ved luftforurensning til Bergens befolkning på kommunens hjemmesider[i] . Etaten spiller en viktig rolle som rådgiver ikke bare når det gjelder luftforurensning, men også på områder som f.eks. inneklima på byens skoler.

Byluftlisten har registrert at helsevernetatens vurdering av potensielle helseeffekter av høy luftforurensning ikke ser ut til å samstemme med miljøverndepartementet (U.S. EPA) i USA sin vurdering[ii]. Amerikanske myndigheter ser ut til å vurdere helsefaren ved høye NO2-verdier i luften som betydelig mer alvorlig enn Etat for helsetjenester. Dette synes Byluftlisten er oppsiktsvekkende og bekymringsfullt. Vi vet også at mange av byens helsearbeidere er urolige over konsekvensene av luftforurensningen for folkehelsen i byen.

Nedenfor presenteres utdrag (se fotnoter) fra de to forskjellige instansene for å vise at disse ikke stemmer overens:

United States Environmental Protection Agency: «Current scientific evidence links short-term NO2 exposures, ranging from 30 minutes to 24 hours, with adverse respiratory effects including airway inflammation in healthy people and increased respiratory symptoms in people with asthma».

Videre:

“NOx react with ammonia, moisture, and other compounds to form small particles. These small particles penetrate deeply into sensitive parts of the lungs and can cause or worsen respiratory disease, such as emphysema and bronchitis, and can aggravate existing heart disease, leading to increased hospital admissions and premature death”.

Bergen kommune, Etat for helsetjenester: «Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO2-forurensing (mer enn fire ganger de nivåene vi nå måler i Bergen) uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt».

Videre:

«Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte-/karsykdommer) kan innånding av NO2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene».

Spørsmål: Hvorfor vurderer Bergen kommune særlig den kortvarige eksponeringen for NO2-forurensning, men også den generelle helseeffekten av høye NO2-nivåer i luften, som mindre helseskadelig enn det amerikanske myndigheter gjør? Vil byråden vurdere å hente inn ekstern helsefaglig kompetanse, f.eks. fra Haukeland Universitetssykehus, for å kvalitetssikre helsevernetatens vurderinger?

1 tanke om “Skriftlig spørsmål til byråd Onarheim vedrørende Bergen kommunes vurdering av helsefare ved høy luftforurensning, stilt i Komite for helse og sosial, 8. februar 2012

  1. oledyrbekk Innleggsforfatter

    Byluftlisten har nå mottatt svaret fra byråden. Det er gjengitt under.

    [Obs. enkelte skrivefeil kan oppstå i overgangen mellom forskjellige formater]

    “Svar

    Etat for helsetjenester baserer sin virksomhet på nasjonalt regelverk og faglig anerkjente normer og vurderinger. I spørsmål om luftforurensing og helse er Folkehelseinstituttet grunnlaget for vårt arbeid. «Miljø og helse – en kunnskapsbasert kunnskapsbase», samt Folkehelseinstituttet sine internettsider vil til enhver tid være retningsgivende for vår forvaltning. Det vil ikke være mulig eller formålstjenlig til enhver tid å forholde seg fagorganer i andre land. Folkehelseinstituttet har en stor forskningskompetanse, og vi regner med at de vil fange opp ny kunnskap dersom våre nasjonale føringer ikke samstemmer med nyere forskning. Våre råd mener vi er i samsvar med de siste føringene fra Folkehelseinstituttet.:

    Nitrogenoksider

    Forbrenning av drivstoff fører til produksjon av både nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2). Disse betegnes ofte samlet som nitrogenoksider eller NOx. Nitrogendioksid er en god indikator for trafikkrelatert luftforurensning. Nitrogendioksid alene regnes imidlertid ikke å gi helseeffekter hos friske individer ved eksponering for de nivåer som forekommer i trafikkerte områder. Hos følsomme grupper, for eksempel astmatikere, vil episoder med spesielt høye nivåer kunne føre til økt innsnevring av luftveiene og kraftigere reaksjon på andre irritanter og allergener. Nitrogendioksid kan indirekte bidra til helseskader ved at nitrogendioksid sammen med sollys resulterer i økt produksjon av bakkenær ozon, som har vist å ha uønskede helseeffekter.

    Nitrogenoksider (NOx) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser og nitrogendioksid (NO2) er den av forbindelsene som forårsaker mest helseeffekter. Ved nivåer som enkelte ganger kan forekomme, kan nitrogendioksid forårsake helseeffekter hos sårbare individer. Nitrogendioksid svekker lungefunksjonen og øker følsomheten for allergiske reaksjoner, samt øker muligheten for infeksjoner ved høye konsentrasjoner.

    Forekomst og kilder

    Nitrogenoksider dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. I norske byer er trafikk den viktigste kilden til nitrogenoksider. Som oftest finner man mest nitrogenmonoksid (NO) i utslippene, men den oksideres forholdsvis raskt av ozon til nitrogendioksid (NO2) og over tid videre til nitrat. Nitrogenoksider kan igjen inngå i dannelsen av ozon. Over lengre tidsrom er konsentrasjonen av nitrogendioksid relativt lav, ca 10 til 50 µg/m3 i gjennomsnittlig verdi, mens en times gjennomsnittsverdier er blitt målt til over 400 µg/m3 i Oslo i et område med mye trafikk. I tunneler kan verdiene bli ca 10 ganger høyere enn dette.

    Befolkningsstudier viser sammenheng med helseeffekter

    Befolkningsstudier har funnet en sammenheng mellom økte nivåer av nitrogenoksider og økt forekomst av dødelighet og sykelighet. Imidlertid blir effekten ved de forholdsvis lave konsentrasjoner som oftest tilskrevet en blanding av luftforurensningskomponenter som nitrogenoksider kan være en indikator for. Blant annet er konsentrasjonen av gassene korrelert med antall partikler og, om enn noe svakere, andre partikkelmål som er et uttrykk for mengden forbrenningspartikler. Det er uavklart om lave konsentrasjoner nitrogenoksider kan ha effekt hos meget sårbare individer.

    Astmatikere synes å være følsomme

    Eksperimentelle undersøkelser med mennesker har vist at høye nivåer nitrogendioksid har en effekt uavhengig av andre luftforurensningskomponenter. Det er bare under spesielle luftforurensningsepisoder at folk blir utsatt for slike nivåer. Imidlertid har kun relativt friske personer deltatt i undersøkelsene, det kan derfor finnes individer som reagerer ved vesentlig lavere konsentrasjoner. Astmatikere kan få nedsatt lungefunksjon ved eksponering for ca 200 µg/m3 nitrogendioksid eller høyere, mens friske personer får redusert sin lungefunksjon først ved konsentrasjoner langt over 1 000 µg/m3. Allergikere synes å reagere sterkere på allergener når de eksponeres eller har vært eksponert for nitrogendioksid. Også i dyreforsøk finner man at nitrogendioksid forsterker responsen på allergener hos dyr. Nitrogendioksid er en oksidant ved at den reagerer med celleoverflaten og danner nitrogen- og oksygenradikaler. Dette synes å føre til en betennelsesreaksjon, som kan være en viktig årsak til de andre effektene av nitrogendioksid.

    Hilde Onarheim
    byråd”

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s