Ordfører,
Byrådet skal ha ros for sine urbane visjoner i denne erklæringen. For to generasjoner siden bodde alle bergensere i sentrum. Ved å flytte havnen og transportterminalene vil flere kunne få glede av å bo sentralt, som så mange vil, samtidig som vi gjør byen mer interessant og reduserer transportbehovet.
Men når jeg hører detaljene i erklæringen så høres det mer ut som en Vegvesen-rapport fra 90-tallet. Det er mye vei og tunnel her.
Faktisk er det bemerkelsesverdig hvor gammeldags denne byrådserklæringen er på samferdsel, når vi sammenligner den med Vegvesenets KVU, som vi skal debattere senere i dag.
Og det skapes et inntrykk av at vi er på rett vei. Men vi er ikke på rett vei. Bilkøene øker, byen vokser mest i de ytre deler. Som vi hørte Eirik Glambek Bøe si på folkevalgtopplæringen, så taper Bergen i konkurransen mot andre byer, blant annet på grunn av en sterk suburbanisering. Fokus på tunnel og firefelts vei har gjort Bergen kjedeligere, mer amerikanisert. (Og det vil si amerikanisert på en negativ måte.)
Byrådslederen skulle ha derfor sagt: ”Bergen har vært Nordens største by, og fra i år av skal vi igjen begynne å satse på urbane kvaliteter. Det betyr at vi må sette en parentes rundt asfalt- og eksosæraen som har preget byen i to generasjoner.
Vi har så små arealer i denne byen – det betyr at vi må være ekstra gnitne med plassen. Folk kan ikke ta med seg 10 kvm metallflak hver gang de skal reise rundt i byen. Alle kan ikke ha enebolig og to biler i garasjen – da har vi ikke lenger en by.»
Ordfører,
la meg sitere fra erklæringen igjen. ”Bergen skal være Norges beste by for barn og unge.” Og også for de eldre.
Men vi kan aldri bli Norges beste by å bo i når barn, eldre, og folk med astma, KOLS og andre lungelidelser og hjerteproblemer , må holde seg innendørs i perioder. Det har skjedd de siste to vintrene, og det vil skje igjen denne vinteren.
Luftforurensningen er det som BT på lederplass kaller ”Bergens kanskje mest prekære problem.” Vi har skapt det selv, det er vi som lider under det, og det er vi som må handle for å få slutt på det.
Og her har byrådet selv valgt å kjempe med en hånd på ryggen. De sier nei til de enkle tiltakene som kan settes i gang med en gang, og som har fungert ellers i Europa: Køpris og parkeringsrestriksjoner. Og de satser på vanskelige tiltak som vil ta lang tid få på plass: sambruksfelt, miljødiff. bompenger.
Og det er ikke godt nok, for det haster. Da TV2 forleden ringte meg for å finne barnefamilier i Solheimsviken som var bekymret for lokal luftforurensning, var det faktisk ganske vanskelig. For så mange av de vi hadde på listen hadde allerede flyttet.
Vår fremste og eldste oppgave som politikere er å beskytte byens borgere mot fare. Det er faktisk derfor myndigheter fins.
Derfor skulle byrådslederen ha sagt følgende:
”Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å slippe å be bergensere om å holde seg innendørs. Det betyr at vi vil iverksette restriksjoner på forurensning fra vedfyring, trafikk og havn før vi legger restriksjoner på den mest grunnleggende bevegelsesfriheten til våre borgere.
Byluftlisten 